Pamukkale, som betyr «bomullsslott» på tyrkisk, er et naturlig landskap i Denizli-provinsen i det sørvestlige Tyrkia. Området er kjent for et karbonatmineral som er etterlatt av termisk kildevann. Det ligger i Anatolias indre Egeerhavsregion, i Menderes-elvedalen, som har et temperert klima det meste av året.
Det tyrkiske navnet refererer til overflaten av den glitrende, snøhvite kalksteinen, som er formet gjennom årtusener av kalsittrike kilder. Mineralrikt vann drypper sakte nedover fjellsiden, samler seg i mineralterrassene og renner ned i bassenger nedenfor. Stedet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1988 sammen med Hierapolis.
Historien om Pamukkale
Pamukkale, kjent for sine fantastiske hvite travertinterrasser, ligger i det sørvestlige Tyrkia og har en rik historie som strekker seg over tusenvis av år.
Gammel kultur
- Hierapolis: Området rundt Pamukkale var hjemmet til den gamle byen Hierapolis, grunnlagt i det 2. århundre f.Kr. av Attalid-kongedømmet Pergamon. Den ble raskt et viktig senter for spa og helbredelse, hovedsakelig på grunn av sine varme kilder.
- Helbredende vann: Det mineralrike vannet ble antatt å ha terapeutiske egenskaper, og tiltrakk besøkende fra hele regionen for behandling. Stedet var kjent for sine bad, templer og et teater som fortsatt står i dag.
Kulturell betydning
- Romersk tid: Hierapolis blomstret under romersk styre, spesielt etter at det ble en romersk provins. Mange bygninger ble oppført, blant annet en stor nekropolis, som gjenspeiler byens betydning som kulturelt sentrum.
- Kristen tid: I den tidlige kristne perioden ble Hierapolis et viktig religiøst sentrum. Det antas at apostelen Filip ble martyr her, noe som førte til etableringen av et kristent samfunn.
Nedgang og gjenoppdagelse
- Bysantinsk og osmannisk periode: Etter Romerrikets fall opplevde Pamukkale perioder med forsømmelse og forfall, særlig under den bysantinske epoken og senere under osmannisk styre.
- Gjenoppdagelse: Det var først på 1800-tallet at Pamukkale begynte å gjenvinne sin berømmelse som turistmål. Terrassene ble anerkjent for sin unike skjønnhet, som fascinerte reisende.
Moderne tid
- UNESCOs verdensarvliste: I 1988 ble Pamukkale og Hierapolis oppført på UNESCOs verdensarvliste, noe som understreker deres kulturelle og naturlige betydning. I dag tiltrekker de seg millioner av besøkende som kommer for å beundre de unike travertinformasjonene og ruinene av Hierapolis.
Pamukkale er et slående eksempel på samspillet mellom natur og menneskelig historie, og blander et fantastisk landskap med en rik kulturell fortelling.
